OFFENSIV TRENER MED DEFENSIVE RESULTATER

Casper Røjkjær har nå ledet FFK i tolv kamper. Resultatmessig har det vært en positiv utvikling under dansken, men hvordan ser laget ut ift. hva det gjorde under Andreas Hagen? Vi har fått en trener som skal være best på og opptatt av det offensive, men har vi blitt bedre? Har det blitt et fyrverkeri fremover i banen? Hva er egentlig årsaken til at vi nå tar flere poeng enn hva vi gjorde under Hagen tidligere i sesongen?

Tro det eller ei, men årsaken til at poengfangsten under Røjkjær er bedre enn hos forgjengeren, er en tryggere defensiv. For vi skårer færre mål enn noen gang, men vi slipper til mindre enn før, selv om det tok noen kamper før det bedret seg.

Ser man kun på statistikken under de to trenerne, så er de fleste offensive parameterne oppsiktsvekkende like, mens den store forandringer ligger i de defensive tallene. Her er en oversikt over noen utvalgte tall (FotMob er brukt som grunnlag):

Andreas Hagen (9 kamper)				Casper Røjkjær (12 kamper)
	Totalt	Gjennomsnitt			Totalt	Gjennomsnitt
Poeng	10	1,11		Poeng	18	1,50
Skårede mål	12	1,33		Skårede mål	13	1,08
Innslupne mål	18	2,00		Innslupne mål	14	1,17
Xg for	10,77	1,20		Xg for	14,34	1,20
Xg mot	19,98	2,22		Xg mot	19,33	1,61
Xg åpent spill for	6,79	0,75		Xg åpent spill for	10,61	0,88
Xg åpent spill mot	12,69	1,41		Xg åpent spill mot	13,97	1,16
Skudd for	101	11,22		Skudd for	142	11,83
Skudd mot	141	15,67		Skudd mot	177	14,75
Skudd på mål for	34	3,78		Skudd på mål for	47	3,92
Skudd på mål mot	54	6,00		Skudd på mål mot	47	3,92
Berøringer i motst. box	203	22,56		Berøringer i motst. box	258	21,50
Berøringer egen box	303	33,67		Berøringer egen box	354	29,50
Ballbesittelse for		46,00		Ballbesittelse for		49,58
Ballbesittelse mot		54,00		Ballbesittelse mot		50,42
Antall pasninger for	3777	419,67		Antall pasninger for	6091	507,58
Antall pasn. motst.	4403	489,22		Antall pasn. motst.	6246	520,50
Cornere for	40	4,44		Cornere for	48	4,00
Cornere mot	47	5,22		Cornere mot	80	6,67

Her ser vi at vi nå slipper til færre sjanser og vi har redusert antallet ganger motstander får skudd på mål. Men i de fem første kampene under Røjkjær var snittet ikke noe bedre enn hos Hagen, men i de neste sju har det bedret seg kraftig. Offensivt er det derimot liten forandring underveis.

Etter å ha sett igjennom alle skåringene denne sesongen (i serien) og perioder av kampene på nytt de siste dagene, skal jeg prøve å forklare hvorfor det etter min mening, er slik. Og vedr det defensive bruker jeg en del bilder fra enkeltkamper som viser utviklingen.

Offensivt:

Det er relativt stor forskjell på hvordan vi ser ut med ball nå, enn hva vi gjorde under Hagen, på tross av at tallene sier noe annet. Men dessverre har ikke endringen i spillestil offensivt gitt resultater i flere skåringer, sjanser, skudd eller hvor mye vi klarer å være i motstanders straffefelt. Men vi ser helt tydelig at vi ønsker å spille oss ut bakfra på en annen måte enn før. Vi overbefolker sentralt for å prøve og skape overtall der. Det synes jeg vi sjelden får til. Men vi trekker ofte med oss mange motstandere inn midten, slik at det skapes rom på sidene for vingbackene våre i stedet. Det er allikevel ikke alltid at disse blir benyttet. Særlig ikke hvis backene står stille. Da fortsetter vi med mange korte og vanligvis, enkle pasninger mellom stopperne og de to sekserne våre. Er derimot backene i bevegelse fremover, benytter vi oss av dette rommet på en helt annen måte. Og videre klarer vi da å skape et overtall i korridor, med vingbacken, en tier, vår nier, kanskje en sekser og/eller en midtstopper. 

Og her er noe av forklaringen på en stor økning av antall pasninger i laget under Røjkjær enn det var under Hagen. For vi har nå nesten hundre(!) pasninger mer i laget pr kamp, enn hva det var tidligere. Men veldig mange er korte pasninger mellom stoppere og midtbanespillere, som skal trekke motstandere inn midten og skape rom på siden. Da blir det fort mange pasninger på kort tid, men det totale ballinnehavet i kampene blir allikevel ikke mye høyere enn det var under Hagen, kun marginalt. Vi har fortsatt ikke ballen mer enn motstanderen.  

For under Hagen sto oftere spillerne lengre med ballen selv, det ble slått flere lengre pasninger, også mellom stopperne, slik at det ble færre pasninger selv om tiden vi hadde ball ikke var noe særlig mindre.

Så forklaringen om at den høyere ballbesittelsen gjør at den defensive statistikken under Røjkjær er bedre enn før, mener jeg stort sett er feil. Det er andre hovedårsaker til den bedrede defensive statistikken. Men det skal jeg komme tilbake til.

Vi vet at Røjkjær ønsker, ved å overbefolke sentralt, å skape overtall og spille seg frem med små kombinasjoner og bruke våre to tiere og vår nier i mellomrommet, for videre å skape overtall der. Det må jeg si vi sjelden får til. Noen få unntak, ja. Men stort sett skaper vi rom og overtall andre steder.

Vi opptrer også litt annerledes på høyre og venstre side, slik jeg klarer å oppfatte spillet. Kanskje jeg tar feil, men det er en ting som i hvert fall kommer tydeligere frem på den ene siden og en annen på den andre.

Høyre side: Her prøver vi å skape et stort rom for vår vingback. Ofte ser vi Eid ha store rom på sin side. Men det er også tydelig at vi ikke ønsker å spille på han når han står stille, men han skal først spilles på når han er i bevegelse fremover. På denne siden ser vi sjelden at stopperen kommer med frem. Og det er tydelig at vi ønsker innlegg fra denne siden.

Venstre side: Her skapes det ikke like store rom som på høyre side. Men her kommer oftere stopperen med fremover, sammen med vingbacken. Vi ser også at en tier kommer bredt på denne siden. Så her prøver vi mer å spille oss frem med kombinasjoner, flere spillere er involvert og vi prøver å spille oss mer inn i feltet, enn på motsatt side.

Men hvorfor skaper vi ikke flere sjanser og hvorfor skårer vi ikke mer mål?

Det er selvfølgelig sammensatt, men jeg tror det er to ting som er vesentlig:

-          Forskjellen på dansk og norsk serie

-          Kvaliteten på spillerne

Jeg mener at det er ganske stor forskjell på den norske og danske ligaen. Og det viktigste er tempoet og intensiteten. Det går fortere i Eliteserien enn hva det gjør i Superligaen. Det er mer intensivt, og det er flere dueller i Norge. Det gjør at man får kortere tid på seg og har oftere spillere i kroppen, enn hva de har i Danmark. Dette gjør at Røjkjær må tilpasse måten han ønsker å se laget fremstå på med ball. Prinsippene vil være det samme, men det må gjøres tilpasninger. Det synes jeg ikke han har klart i stor nok grad enda. Men dersom han har den kunnskapen som FFK mener, bør han klare dette. Gjør han ikke det, er jeg redd FFK vil bli «spist opp» av motstanderne.

Også mener jeg fortsatt at vi har for mange spillere som ikke er gode nok. Noen kan/vil bli det på sikt, mens andre mener jeg ikke er Eliteseriemateriale. Og det gjelder omtrent alle de spillerne som skal stå bak sjanser og mål. Det er ikke noe tvil om at profilen på spillerne passer inn i måten FFK ønsker å spille på, men mange er rett og slett ikke gode nok. Og når det er mer krevende å få til det ønskede spillet i Eliteserien enn hva det er i Superligaen, må vi ha flere spillere med høyere kvalitet enn hva vi har nå, skal dette lykkes. Jeg mener at sju/åtte av spillerne vi bruker som vingbacker, seksere, tiere og nier, ikke er gode nok pr nå. Tre av disse mener jeg aldri vil bli gode nok.

Så med en krevende spillestil, en kunnskapsrik, men uerfaren, trener og spillere som ikke er gode nok (enda), er jeg redd det vil ta tid før det vil ta fyr offensivt. Jeg forventer ikke vi vil se det blendende offensive spillet på denne siden av nyttår, i hvert fall.

 

Defensivt:

Når vi ser på tallene her, så er det en positiv utvikling og det er den defensive delen som er hovedårsaken til poengfremgangen til FFK under nytt regime.

Vi hadde store utfordringer defensivt, i starten på sesongen under Hagen, noe som skulle være styrkene til laget under Oslo-guttens ledelse.

Vi så ofte store avstander både mellom leddene og mellom spillerne. Jeg mener også at vi ofte var feilposisjonert, særlig vingbackene ble liggende feil og virket usikre på sin defensive rolle. Dessuten var den rene forflyttingsevnen dårlig; det gikk for sakte og bevegelsene kom for sent, noe som gjorde at vi alltid var på etterskudd og ikke kom i press. Midtstopperne ble alt for ofte ryggende for lenge når de ble utfordret, slik at angriperne fikk for mye rom og kom enkelt til skudd. Dessuten var vi ekstremt svake i eget felt, både på dødballer og ved innlegg generelt. Særlig var motstander veldig ofte alene på bakre stolpe.

Det startet mot Tromsø, hvor vi fikk se flere problemer defensivt. Det var tre dødballer som det skåret på, men det var mange flere utfordringer. På det neste bildet ser vi et eksempel på feilposisjonering og store avstander. Dette var i en situasjon hvor vi har god tid til å komme oss i riktige posisjoner. Se bl.a. på rommene markert med gule firkanter. Her spilles ballen opp i mellomrom, TIL kommer i overtall og angrepet ender i et hjørnespark som det skåres på.

På neste bildet mister vi ballen på midtstreken. Legg merke til de store avstandene som er mellom våre spillere og hvilke enorme rom Tromsø kan kontre i (markert med gult). Denne overgangen ender i skåring.

På det følgende bildet ser vi FFK ligge i etablert forsvar. I denne situasjonen har Tromsø et langt angrep. Legg merke til rommet i gul firkant og hvor stor avstand det er til angrepsspillerne. Ballfører hos Tromsø har alltid god tid. Vi står, går og venter på motstander og ball. Vi er aldri i forkant. Her spiller Tromsø rundt oss, angrepet ender i et hjørnespark som igjen fører til baklengsmål.

,

På det neste bildet ser vi et eksempel fra kampen mot Brann. Her ligger vi i utgangspunktet i etablert forsvar og har gjort det i flere sekunder. Se på de ekstreme rommene markert med gult. Legg også merke til avstanden fra bakre til fremste spiller. Og igjen ser vi på spillerne at de står og går i stedet for å være i forkant av situasjonene. Her må avstandene bli kortere mellom leddene og mellom spillerne. Avstandene og rommene fører til at vi ikke kommer i press, Brann kan spille gjennom ledd og utfordre vår forsvarstreer. De rygger for langt, Brann kan enkelt forsere og situasjonen ender med straffe.

Alle disse problemene fikk Røjkjær rett i fanget, og selv med et offensivt tankesett, vinner man ikke nok kamper med slikt forsvarsspill. Og ser vi på de to neste bildene som er tatt fra kampen mot Rosenborg, så kjenner vi igjen mye fra tidligere i sesongen. Se på avstandene fra forsvarsleddet og frem til spillerne i det fremste leddet. Denne er alt for stor. I tillegg ligger vi i en 5-2-3-formasjon når vi skal forsvare oss (noe vi gjorde mye i starten under Røjkjær). Alt dette gir ekstreme rom på utsiden av de to midtbanespillerne, det blir for store avstander både mellom ledd og spillere som gjør at vi ikke kommer i press og det blir dermed lett for RBK å passere to ledd med enkle midler. Og angrepet til RBK på det andre bildet fra kampen, varer i hele 57 sekunder og ender i skåring. 

Slik så det ut ved mange anledninger de første kampene under Røjkjær; stor strekk i laget, store avstander i ledd og forflytningene kom for sent og for sakte. Og vi hadde størst problemer når vi i utgangspunktet var etablert i forsvar og vi burde vært godt organisert.

Men heldigvis skjedde det noe etter kampen på Lerkendal. Det så ut for min del, at man i trenerteamet forstod at man måtte gjøre noe med det defensive, både strukturelt og individuelt. I tillegg kom det inn en ny midtstopper med kvalitet og pondus i Isak Helstad Amundsen. For det var også viktig og riktig å gjøre noe personellmessig på banen. For det er spillere som alt for ofte er direkte involvert i for mange baklengsmål.

Eksempelvis så kan vi ta Ulrik Fredriksen, som var en åpenbaring for oss i 2025. Denne sesongen har det dessverre sett helt annerledes ut. Jeg er blant dem som har vært kritisk til at han har blitt satt ut av laget. Men når jeg nå har sett igjennom alle baklengsmålene og en del andre situasjoner, så ser ikke denne avgjørelsen så rar ut allikevel. For etter min vurdering, så er Fredriksen direkte involvert på negativ måte i ti av baklengsmålene denne sesongen.

Men det er også andre spillere som jeg mener er direkte involvert i alt for mange baklengsmål, som fortsatt får spille.

Røjkjær har også tatt tak i det strukturelle. Som vi så på bildet fra kampen mot Rosenborg, har vi store avstander, ligger med kun to midtbanespillere defensivt og gir bort store rom. Så kan vi se på det neste bildet, tatt fra bortekampen mot LSK:

Nå ser vi at FFK ligger i 5-4-1 defensivt, når det er nødvendig. Avstandene mellom lagdelene er mindre, det er kortere avstander i ledd og vi gir bort små rom. Legg også merke til at de fire på midten alle er i en løpsbevegelse (på de forrige bildene ser man at de fleste står eller går), noe som gjør at de er mer i forkant av situasjonene enn de var i tidligere kamper. Da ser vi at motstander ikke klarer å skape gjennombrudd så ofte. Vi faller heller ikke like mye som før når det bakre leddet blir utfordret og dermed hindrer vi skudd på mål i større grad. Og i de siste sju kampene, med unntak av hjemmekampen mot Bodø/Glimt, har motstander færre berøringer i vårt straffefelt enn før. Så her er det gjort gode strukturelle grep, i tillegg til at enkeltspillere agerer annerledes i kritiske situasjoner.

Vi er nå bedre i duellspillet i eget felt også. Vi slipper til mye mindre etter hjørnespark og andre innlegg. Hvilke nøyaktige grep som er tatt her, er jeg litt mer usikker på. Men vi posisjonerer oss helt klart bedre, for vi vinner nå oftere duellene i feltet. Og det er helt klart at vi har blitt bedre til å ta ut rom på bakre stolpe, hvor vi ofte slapp til motstander tidligere i sesongen.

Dessuten har vi fått inn Max Nilsson på midten, som gjør en ekstrem viktig defensiv jobb. Han har en motor av de sjeldne og er uvurderlig i det defensive. Det var en spiller jeg trodde kom til å bli en fiaskosignering mtp spilletiden han fikk under Hagen. Men jeg tok helt klart feil, for det kan heller bli en gullsignering for FFK. For hvordan man unngikk å bruke Nilsson i starten av sesongen, ser nå veldig rart ut. For han ble ikke plutselig en bedre spiller fra mai til juni.  

Men dette bildet fra LSK-kampen borte, kunne vært hentet ut fra alle av de siste kampene til FFK. Det viser at man har tatt tak i det defensive, noe som var helt nødvendig. For det hjelper ikke å bare fokusere på det offensive, når det renner inn med mål bakover. Det viser i hvert fall at Røjkjær og co ser hva som skal til for å ta poeng også på kort sikt. Det er bra og viktig, og som gjør at jeg har mer tro på fremtiden under Røjkjær, enn hva jeg hadde i starten.

Så er det mange som sier at vi må gi «prosjekt Røjkjær» tid. Og ja, han skal få tid. Men toppidrett er resultater her og nå! Dersom ikke vi får resultater nå, vil prosjektet uansett dø ut. Og se bare til Rosenborg; her snudde man resultatene på dagen med ny trener. Jeg vet at de har en stall som burde prestere bedre enn de gjorde før trenerskiftet, men at man ikke skal kunne forvente en synlig utvikling etter kort tid, kjøper jeg ikke.

Jeg er derfor litt skuffet over hva jeg ser offensivt til nå under Røjkjær, selv om jeg også mener at for mange av spillerne han råder over, ikke er gode nok (enda) for Eliteserien. Det gjør det vanskeligere å få til en mer ambisiøs spillestil. Men jeg er mer imponert over måten han har gjort endringer i det defensive, slik at vi fremstår mer solide.

Så det er jo litt morsomt at vi gikk fra en «defensiv» trener, til en ny trener som skulle tenke offensivt og få det beste ut av de unge talentene, mens det er den defensive delen av spillet som nå har gjort at vi tar flere poeng enn tidligere.

Og husk; «Angrep vinner kamper, forsvar vinner titler!»

Heia FFK!